lørdag 31. desember 2011

Gulrot Award

Da har jeg blitt kåret til Beste Blogg Med En Mann Bak Tastaturet 2011 i Ege Dennes upretensiøse Gulrot Award, det var jo en hyggelig slutt på året, takk til alle som stemte! :)

Resultatene finner du her: http://www.egedenne.com/2011/12/og-vinnerene-av-gulrot-bertas.html

Godt Nyttår!

søndag 18. desember 2011

Høytider. Same procedure as every year..

Jeg er usikker på om det var sånn at de som lager barneprogrammer går på syre, eller om folk som ser på begynner å ta syre. Sannsynligvis begge deler. Julen er uansett som høytider  flest, nesten like trippy som teletubbies. Full av symbolikk som antageligvis ble funnet opp av samme type folk som lager manus til barne-TV. La meg forklare hva jeg mener..

Julaften. Alles favoritt høytid. Alle vet innerst inne at vi feirer Gud og Jesus og sånt, men av en eller annen grunn er det ingen som reagerer på at hovedsymbolet for julen er en tjukk fyr med, la oss være ærlige, en i overkant feminin stil. Rød velourdrakt med hvite pelsdetaljer? Hvis han ikke hadde vært så tjukk og skjeggete, hadde han glidd rett inn i Great Garlic Girls. Og når jeg sier glidd inn i, så mente jeg ikke det bokstavelig. Din gris.

Vi feirer altså at en tjukkas med skjegg og velourdrakt flyr(!) rundt i en slede bak en gjeng reinsdyr og deler ut gaver. Ja, også tar vi med oss et tre i stua, setter det i en stygg plastpotte full av sitronbrus og slenger på noe pynt som er så glorete at vi ikke ville bli funnet død med tilsvarende juggel i huset vårt på en hvilken som helst annen tid på året. Sannsynligheten for å bli funnet død er forøvrig langt høyere på denne tiden av året enn ellers, da det er om å gjøre å tenne flest mulig stearinlys for så å drikke seg selv under bordet. Bedrifter feirer også jul, typisk ved å arrangere noe de kaller julebord. Da drikker alle seg så dritings de klarer og har sex med alle de ser.

Ingenting av dette som roper sinnsykehus med store bokstaver? Ikke? Nei, for alt handler jo ikke om nissen. Det er jo mange kristne tradisjoner også, tenker du kanskje. Nesten alle går jo i kirken på julaften? Sitter der på en vond benk og lurer på hvordan det går med ribben eller pinnekjøttet der hjemme, og hvordan i helv.. huleste noen gidder å sitte og høre på den kjedelige presten hver eneste søndag - tatt i betraktning at du er i ferd med å klubbe ned de som sitter ved siden av deg med salmeboken for å komme deg ut etter å ha hørt på i bare fjorten minutter. La meg fortelle deg en hemmelighet: Det er ingen som gjør det. Folk er litt kristne julaftens formiddag, resten av året er det hor og fyll som står på agendaen, og kirken leies ut til kor som vil høre seg selv synge. Okey, fylla er lov på julaften også, men horer får du holde deg unna. I hvert fall frem til 2.juledag. De prostituerte bør jo få et par fridager i året, tross alt.

Så kommer Nyttårsaften. Da drikker alle seg dritings en gang til, og lover hverandre at neste år skal vi slutte og røyke og drikke og ikke bruke penger på unødvendige ting, og alle bare ja, skål for det! og så drikker vi litt sprit og tenner en sigar, før vi går ut og fyrer av en halv månedslønn i krutt og stjerneskudd midt på natta. Rundt halvparten av selskapet ruller rundt i snøen i full fyr fordi de sølte hjemmebrent på seg selv tidligere på kvelden, og kom borti med lighteren. De som fortsatt står oppreist tyller i seg champagne rett fra flaska ikledd kun skjorte og utringet kjole, på tross av at det er femten blå.

Først når flaska er tom og nabohuset er overtent, sier vi oss fornøyd med året som er gått. Et stykke ut i januar foreslår kommunestyret at det skal bli forbudt med alt som heter fyrverkeri på grunn av nedbrente hus og brannskader, men alle (inkludert han som eide huset som brant ned til grunnen) bare hæ, kommuniststat! Jeg har sendt opp fyrverkeri i alle år, og jeg kan telle på en finger (den ble skutt vekk av et spesielt ivrig bakkebatteri i 2007) de gangene det har skjedd en ulykke!

Litt utti året så kommer påsken. Da tegner vi på egg, og informerer barna våre om at det faktisk er haren som legger egg. Her også er det noen kristne verdier ute og lusker, men det er noe skikkelig triste greier med folk som dør og henger rundt på kors og sånt, så det snakker vi ikke så mye om. Påsken er grunnen til at nordmenn flest har bil med firehjulsdrift, da skal nemlig alle til fjells. Det er også viktig at bilen er utstyrt med skiboks, slik at man får plass til all vinen og champagnen man skal drikke på hytta.

Så på forsommeren feirer vi en dag med et spesielt kreativt navn, nemlig 17.mai. Dagen starter gjerne med frokost, hvor man typisk drikker, surprise, surprise, champagne. En gang ut på dagen, når alle er passe dritings, må alle gå rundt i gatene og vifte med norsk flagg, selv om man er svensk. Er man fattig må man gå i dress, er man rik så har man bunad, en klesdrakt som gikk av moten for to hundre år siden og kostet rundt 30,000 allerede den gang. Den er gjerne sykt varm, slik at du går rundt og tenker at hildrande du, tenk om jeg hadde vært lur nok til å ta på meg denne på nyttårsaften! Før du vet ordet av det faller du om og slår huet i fortauskanten. Du er jo tross alt ganske dehydrert etter å ha gått rundt i solsteken i ulldrakt, og ikke minst drukket tett siden kl 10:00.

Etter 17.mai er det faktisk ganske få høytider på en stund, men fortvil ikke! Etter noen late sommermåneder med reker og hvitvin så kommer Julen som nissefar på kjerringa (eller hvordan det var) en gang til! Skål!

søndag 11. desember 2011

Julestemning




Snøen faller stille utenfor vinduet. Lukten av pinnekjøtt sprer seg i den over hundre år gamle bygningen. I kveld har jeg avtalt et slag yatzy med Jonas på rom 103. Hyggelig fyr, kanskje litt rar. Jeg stirrer gjennom glasset, men vinterkvelden er ugjennomtrengelig. Jeg ser bare min egen refleksjon i vinduet. Ubarbert, bustete hår. Uformelig, hvit pyjamas. Det blir mørkt tidlig nå.

Jeg sukker tungt, strekker meg etter koppen med vann. Pleieren som står tålmodig og venter på at jeg skal tømme pilleglasset, nikker oppmuntrende. Han ser hyggelig ut, men de stramme skjorteermene skjuler muskuløse armer. Blikket hans er hardt. Avventende.



Hovedoppslaget i Dagbladet 11.desember 2009:
"En 84 år gammel dame ble lørdag ettermiddag klubbet i hjel med en dypfryst ribbe. Gjerningsmannen (31) har blitt erklært strafferettslig utilregnelig. Kona hadde dradd ham rundt på Ski Storsenter i fire og en halv time, og han mistet til slutt fatningen totalt da offeret skubbet inn i ham bakfra med handlevognen sin så han falt forover og veltet en pall med surkål på tilbud. "


Det eneste som er verre enn Ikeahelvete i vårløsningen, er kjøpesenterkaos i julestria. Hvor enn man snur seg så er det gravide tolvbarnsmødre med barnevogn, hensynsløse ektemenn ute i siste liten, små snørrunger med pulesveis og boblejakke til åttetusen som er så store at det er umulig å passere de i rulletrappen, securitasvakter som stirrer på deg med tyven-tyven-skal-du-hete-blikk, hasjsløvede butikkansatte som tygger tyggis og ser ut i luften mens de proklamerer "sorry jæ hakke tid til å pakke inn gaven d'ær så mye folk. Sorry ass." og folk som står bak deg i køen som bare "hallo hun hakke tid til å pakke inn for helvete ser du ikke at det er femten bak deg i køen se å bli ferri!"

...og parkeringsvakter som uten unntak peker deg i motsatt retning av der du har bestemt deg for å parkere mens de hytter med neven og hyler når du kjører der du hadde tenkt likevel, og eldre ektepar som tar den siste handlevogna rett foran nesa på deg mens du forgjeves graver i lommene etter en tier og lurer på hvorfor i sorte heite huleste det ikke er kortautomat på handlevogna, og hvem andre enn skattesnytende elektrikere er det egentlig som går rundt med kontanter på seg lenger, og gamle damer med kåpe og hatt SOM KJØRER DEN FULLSTAPPA HANDLEVOGNA SI RETT I RYGGEN PÅ DEG SÅ DU GÅR PÅ SNØRRA I FIRE TUSEN PAKKER MED SURKÅL OG SKALLER I FRYSEDISKEN MED JULERIBBBEEEEEEEEEHEHEHAHAHAAARRGH!! *KLUBB KLUBB KLUBB* *BLOD OG BIFOKALE BRILLER SPRUTER OPPETTER VEGGEN JAAAA HAHAHAHHAAHA DØØØ KJERRING JEG SKAL GI DEG JULESTEMNING FOR FAAAAAAAAAAAAA.....










fredag 25. november 2011

Feite politikere deler opp skoleklasser etter vekt



Da er det på tide med en uhøytidelig gjennomgang av ukens nyhetsbilde, gjengitt av digresjonens mester, altså meg. Jeg har faktisk sjelden lest så mange nyheter som denne uken (Onde tunger vil ha det til at det er fordi jeg tilfeldigvis fikk en avis i postkassa i går til tross for at jeg ikke abonnerer, men det er bare falske rykter satt ut av mine bloggkonkurrenter).


La oss starte i politikken. Stortinget har vært arena for mange spennende diskusjoner på høyt nivå den siste uken. Og med høyt mener jeg omtrent en meter, eller hvor høy man nå måtte finne på å være når man går i barnehagen. La oss gå direkte inn til Stortingets spørretime tidligere denne uken:

"Ja men jeg har da aldri sagt at du har sagt at jeg har sagt at du er dum?"
"Har jeg sagt at du har sagt at jeg har sagt at du har sagt at jeg er dum?"
"Nei, har jeg sagt at du har sagt at jeg har sagt at du har sagt at jeg har sagt at du har sagt at jeg har sagt at du er dum?"
"Har jeg sagt det?"

Vi avbryter denne spennende debatten med et lite klipp fra Per Sandbergs beklagelse etter at han kom i skade å si at Arbeiderpartiet "spilte" offer etter 22.juli:

"Altså, jeg beklager sterkt at jeg sa at Arbeiderpartiet spilte offer, og at de var en gjeng med pingler og handlingslammede stemmefiskere. Det var naturligvis ikke meningen å si det."

En liten digresjon, når vi først er inne på mennesker med begrenset evne til å formulere seg så folk skjønner hva de mener: Kan dere være så vennlige å slutte å si "Det var ikke på ekte"? Hvertfall hvis dere er over femten? Dere høres ut som noen jævla drittunger som har gått for lenge i feil klasse på Bjerke videregående skole. Selv om du har hørt noen si "It isn't for real" på amerikansk dagtv, så betyr ikke det at du kan gå rundt og oversette det direkte. Det høres omtrent like smart ut som å gå rundt å si "Hva er oppe, doktor?" når du møter en kamerat på gata etter å ha sett en episode av Snurre sprett. Det flyr bare ikke, hvis du skjønner hva jeg mener.

Neidaså. Mens vi er inne på det: Bjerke videregående skole. Folka som styrer den skolen, der har du en gjeng kule katter. Dele folk i klasser etter hvordan barna ser ut, det er nesten like fett som å dele de opp etter hvor smarte de er. Jeg er forøvrig glad for at de ikke delte opp folk etter intelligens da jeg var liten, for da måtte jeg jo gått i en klasse helt for meg selv. Noen vil sikkert hevde at jeg ville ha havnet i en egen klasse hvis de delte opp etter utseende også. Pulesveis og steinvaskede høyvannsbukser? Hva het du sa du? Thorbjørg? Deg har vi plassert i klasse 4L.

En annen sak som har preget nyhetsbildet i det siste er mangelen på fete meieriprodukter. Smør har for eksempel vært mangelvare mange steder, og ryktene vil ha det til lavkarbobølgen har skylda. Jeg diskuterte fenomenet med noen kollegaer i lunsjen forrige dagen, og fikk ta del i en fryktelig hemmelighet. En kvinnelig kollega bekymret seg over vekten i julebordstiden, mens en annen sa at slapp av, julemat er jo stappet med fett, så du kommer til å bli kjempeslank! Da så hun første seg forsiktig over skulderen for å forsikre seg om at ingen stod og lyttet bak skilleveggen, før hun lente seg over bordet og hvisket "Vil dere høre en hemmelighet?". Alle lente seg over bordet for å høre hva hun hadde å si (untatt jeg som lente meg over bordet for å kunne snike smørpakken ubemerket ned i lommen), og her er hva hun fortalte:

MAN BLIR FAKTISK FEIT AV Å SPISE SMØR OG BACON!

Og alle bare "Hæææææææææææææææ!?" du kødder! Jeg slapp smørpakken jeg nettopp stjal som om jeg hadde brent meg, og de andre rundt bordet så vantro på hverandre. Dette kunne da umulig stemme? Nei, dette måtte være en slags spøk. At man blir feit av å spise fett, det faller på sin egen urimelighet. Vår kvinnelige kollega var nok ikke helt som hun skulle, hun var jo tross alt blond. Tjukk av å spise ribbefett og smør? Haha, den må du lenger ut på landet med! Så lenge vi ikke spiser poteter så går alt bra.

Vi klarte etterhvert å roe hverandre ned, og jeg fisket opp smørpakka igjen. Alle forsøkte å ikke se på vår rare kollega, og en pinlig stillhet bredte seg over lunsjrommet. Kun punktert av bukseknappen til en av gutta, som spratt avgårde med et lettet sukk da han lente seg frem i et forgjeves forsøk på å lokalisere smøret.


Relaterte artikler: Tjener fett på smørmangel (e24), Tabbe å stoppe elevinndelingen (db), Beklaget Sandberg-utspill, og gikk til angrep på ny (ap)




fredag 18. november 2011

Mitt navn er Stilling. Like Stilling.

Amming forbudt
Det såkalte Likestillingsutvalget ble stiftet i 2010. Utvalget har som mål å skape et direktorat som har som mål å skape en kommisjon som har som mål å skape et department som har som mål å redusere forskjellen mellom kjønnene. Som første steg på veien har de derfor lagt frem et forslag om et eget likestillingsdirektorat. 

Virkemiddelet er naturligvis særordninger for kvinner, og de har kommet med en rekke gode forslag. "Hvis vi skaper egne ordninger som gjelder kun for kvinner, tror vi dette vil bidra til at det blir mindre forskjeller mellom kvinner og menn. Det er jo helt logisk," uttaler en talskvinne fra utvalget.

I dag kan vi presentere et eksklusivt utdrag fra noen av de forslagene:

  • Alle menn må stå på bussen, slik at gamle damer slipper å be de om å reise seg.
  • Egne benker for kvinner, slik at de har et sted å sitte mens fedrene deltar i de påbudte trillegruppene.
  • Voldtektsalarm for alle menn, denne gir fra seg et kraftig støt hver gang de tenker på sex.
  • Menn får ikke lenger lov til å kjøre bil, ei heller kommentere kvinners kjøring når de sitter på.
  • Menn iføres en spesiell skjorte med stjerne på brystet. Er de attpåtil negere, må de ha påskriften "VOLDTEKTSMANN" på ryggen. 
  • Avvikle mammapermisjon, men utvide pappapermisjonen til 12 måneder.
  • "Mann" og "Kvinne" erstattes med det mer kjønnsnøytrale "Person".
  • Innførsel av en ny lov kalt Ottarloven, oppkalt etter han som fant den på (tror jeg). Den første loven lyder slik: Menn skal ikke tro de er noe.

Utvalget uttrykker forøvrig sterk bekymring for at den oppvoksende slekt tilsynelatende består av intelligente, uavhengige kvinner som kan være troende til å foreta egne valg. Utvalget presiserer at det er svært viktig at alle kvinner inntar en offerrolle. "De må ta innover seg at de trenger hjelp til å hevde seg i arbeidslivet og samfunnet forøvrig", kommenterer utvalgets leder.

Hun kommenterer videre at "Kvinner som tjener femti tusen i måneden på å blogge om sko og cupcakes slår beina under hele saken vår. Vi er helt avhengig av at jenter fremstår som de hjelpesløse nikkedukkene de egentlig er for at vi skal få økonomisk støtte til utvalget vår..eh, altså, la meg omformulere.."

Alt dette er naturligvis prisverdig. Vi må likevel spørre oss om det kanskje er mer hensiktsmessig å investere penger og ressurser i land som f.eks India, hvor kvinner og barn fortsatt selges som slaver og prostituerte? Utvalgets talskvinne avviser dette med et fnys. Hun viser derimot til en rekke nasjonale tiltak. I budsjettet for 2012 er det eksempelvis satt av 100 millioner til å sikre at kvinner som blir kalt "tante" fremfor "barnehageassistent" får krisehjelp. 

Dermed er det ikke midler igjen til Indianere, må vite.



tirsdag 15. november 2011

Musejegeren Del 2: Lord Muselort

Lord Muselort
De som følger med, vet at det er sesong for mus her hos oss for tiden. Så nå er vi på musejakt. Eller skal jeg si museslakt, bwahahahaha.. (ondskapsfull latter) Ja, dødens skygge (aka Thorbjørn) sprer sine vinger utover musenes rike.. 

Alle mus i flere mils omkrets har hørt historiene. Hver gang de gjenfortelles blir jeg større, fellene mine frykteligere og antallet mus jeg har drept høyere. Det går vandrerhistorier, gjetord, sagn, urbane legender, ja til og med kransekakevitser om den stakkars musefamilien som bodde i huset mitt. Musefamilien som ante fred og ingen fare der de satt i sitt lille reir og gnafset på diverse matrester som de ærlig og redelig hadde stjålet fra husets rettmessige eier. Lite viste de hva som ventet dem...

Det var en mørk og stormfull natt (selvfølgelig). På tross av at vinden hylte rundt hustakene, lå tåken tett langs bakken. Musene skjønte umiddelbart at det ikke var noen vanlig tåke de var vitne til. Døden hadde kommet til musenes rike. Og han hadde på seg gummistøvler. Mens de stod der og stirret forskremt på tåken som tvinnet seg som en bedøvet slange rundt de små beina deres, oppdaget de plutselig at Kjell var borte. Har noen sett Kjell, spurte den ene musen. Skvik? svarte den andre. Den tredje ristet på hodet, og den fjerde trakk forskremt på skuldrene. Siri, hva med deg, har du sett Kjell, spurte den første musen. Siri! Siri?..Siriiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii!!!!?

En etter en forsvant de, musene. Det var som en skrekkfilm i miniatyr. I går hang jeg opp to musehodeskaller med tegnestift under kjøkkenbenken, til skrekk og advarsel. I dag lå det en død mus der inne, VED SIDEN AV fellen. Den hadde antageligvis dødd av skrekk da den plutselig oppdaget hodeskallene til Kjell og Siri i det flakkende lyset fra stearinlyset jeg hadde satt opp bak søppelbøtten. At jeg hadde skrevet "You will be next!" med peanøttsmør over hodeskallene bidro neppe til å opprettholde en normal hjerterytme hos den lille stakkaren.

Hvis Harry Potter hadde vært en film om mus, hadde det ikke vært Fyrst Voldemort - men Fyrst Muselort. Og han hadde blitt spilt av undertegnede. Alle musemødrene bare hvis dere ikke legger dere nå, kommer Fyrst Muselort og tar dere! Og så skjelver alle musebarna av skrekk så tenner skrangler og værhår rister før de forter seg innunder dynen.

I tillegg til fellene, har jeg perfeksjonert en jaktteknikk sammen med bikkja.Vi legger først en deilig ost (gjerne Brie eller Camambert) midt på kjøkkengulvet, deretter legger vi oss på lur utenfor kjøkkendøren. Rett som det er kommer det en mus listende på tå. Den stopper opp flere ganger, værer i luften. Titter seg over skulderen. Så heiser den opp buksene, retter på bukseselene som for å stramme seg opp. Dette er ikke noe å være redd for, tenker den. Den osten er ensom og forlatt, det kan alle se, sier den til seg selv. Så myser den litt mot osten og oppdager at jammen står ikke navnet hans skrevet på osten. "Til herr mus", står det med sirlig skrift på en bitteliten postit-lapp.

Musen lister seg videre, men i samme mikrosekund som den rekker ut armene for å grafse til seg osten så spretter bikkja frem som troll i eske og lander med et bein på hver side av osten med kjeften på vidt gap og bare VOFFVOFFVOFFVOFFVOFFVOFF!

Og musen bare HYYYYYYYYYYYL!! (PIIIIIIIIIIIIIIIIP!!) og spinner på stedet i et febrilsk forsøk på å komme seg vekk fra den forferdelige pelsdotten med de store tennene og den forferdelige ånden og etter et par sekunder får de små tassene feste i parketten og musen piler avgårde ut av kjøkkenet og spinner sidelengs rundt hjørnet ut i gangen men der STÅR JEG og venter med en hårspray fra åttitallet som jeg fant på loftet når vi flyttet inn og foran den holder jeg en lighter og musen rekker såvidt å tenke å shit nå er det game over..

..Før tiden stopper nesten helt opp, og den ser hvordan små dråper av hårspray sakte sprer seg foran boksen i det jeg trykker ned knappen og et forvridd, fryktelig smil sprer seg i ansiktet til Fyrst Muselort. Så eksploderer lyden av verden som blir revet i stykker i de store museørene i det flintsteinen raspes mot hjulet på toppen av lighteren og gnistene fyker og gassen fra lighteren antennes for i sin tur å antenne hårsprayen. Og i det flammene brer seg bades musen i lyset av dommedag.. 


..Et lys som er fantastisk og forferdelig på samme tid, og den lille musen kan med ett se hvert støvkorn som svever foran seg, den kan plutselig høre den skrapende lyden av sine egne tasser som riper mot plankene under seg i et forgjeves forsøk på å endre retning. Den ser sitt lille museliv passere i sakte film i det den forvandles til en perfekt statue av askepartikler som står igjen som et monument helt til..

..Bikkja runder hjørnet med alle fire poter pumpende som trommestikker i et fortvilt forsøk på å holde balansen på den blanke parketten for så å bråbremse nesten i tide og Lord Muselort rekker såvidt kutte flammen fra sprayboksen før bikkja sklir på stive bein rett gjennom den forkullede musen som forsvinner i en liten askesky som fører til at en flue som skal til å lette fra trappen bortenfor får midlertidig flyforbud.

"High five!" sier jeg til bikkja, som lydig løfter labben (jeg har lært den noen triks) før den sier
"Bra levert sjef, men forsiktig med den flammekasteren, jeg tror du svidde litt av barten min."
"Det lukter kanskje litt brent hundehår," innrømmer jeg og rynker på nesen.
Men akkurat da hører vi kona oppe fra andre etasje bare "Det var da pokker til leven der nede! Driver du og prater med deg selv nå igjen?"
Og jeg bare "Det er bare TVen, kjære. Det er Harry Potter." mens jeg ser strengt på bikkja
til den gir fra seg et lydig "Voff," og gir meg et fornærmet blikk før den prøver å rette på den svidde barten.

(Les også del 1)

fredag 11. november 2011

Musejegeren

Pappa, jeg tror det er en mus i vaskemaskinen!


De siste dagene har det vært unntakstilstand i Casa Thorbjørn, med en hund som har blitt forvandlet til en pelskledd musedetektor, og en kone som nekter å gå ned i kjelleren.

Er det noen der ute som har lest mine tidligere innlegg om livet på landsbygda og FORTSATT vurderer å flytte på landet? La meg i så fall være behjelpelig med å sette den siste spikeren i kista på den idéen.

Når man har bodd noen år i byen, så begynner man etterhvert å glemme at det faktisk finnes dyr og insekter i Norge. Det nærmeste man kommer et vilt dyr er Animal Planet og naboens Chihuahua(huahuahua). Det første man oppdager etter å ha flyttet ut på landet er at det er en JUNGEL her ute. Etter at jeg flyttet så har jeg sett fluer, hester, kuer, meitemark, sauer, elg, rådyr, grevling, ninja-edderkopper, katt, mygg,  hund, mus, maur, biller og en haug med fjærkre. Det er et under at jeg lever.

Hver morgen når jeg skal fra huset og bort til garasjen i bekmørket, så må jeg først åle meg ut langs gulvet for å ikke bli stukket av fire-komma-to-millioner mygg og møll som har samlet seg rundt utelampen i løpet av natten, så må jeg do like a ninja og bare liste meg som en skygge bort til garasjedøren for ikke å vekke nabohunden som i sin tur vekker vår hund som i sin tur vekker kona som i sin tur denger meg. Så må jeg komme meg fra garasjedøren og inn i bilen med maks ett skritt for å minimere sjansen for å at en mus eller edderkopp biter av meg beinet ved kneet. Det er nemlig noe dritt å kjøre med manuelt gir hvis man bare har ett bein.

Men jeg digresjonerer. Poenget med historien var MUS! Museinvasjon! Det begynte med at bikkja oppdaget en ny mus ute i hagen, som den sporenstreks jaget gjennom gjerdet og ut av tomta, for deretter å gjøre et hederlig forsøk på å følge etter ved å forsøke å grave seg under gjerdet. Etter en høflig anmodning fra undertegnede om å holde seg på tomta, begynte den i steden å snuse febrilsk etter flere mus.

Kort etter var det VOFFVOFFVOFFVOFFVOFF ("Pappa, jeg fant mus jeg fant mus jeg fant mus jeg fant mus, pappa se da!") ved en stabel med ved (ved en stabel med ved?). Jeg har lest i en hundebok at man skal ignorere uønsket adferd, så jeg forsøkte å late som ingenting. Etter en halvtime med hyling og jamring skjønte bikkja at den måtte ta saken i egne poter, og begynte å demontere vedstabelen selv. Jeg endte med å hjelpe til, og helt nederst bak den innerste raden med vedstabler så var det forsyne meg et lite musereir av høy. Flink hund!

Neidaså. Nå har hunden utnevnt seg selv til vaktsjef, og står og vokter musereiret 24/7. Den vil ikke inn for å spise, og ikke ut for å gå på tur. Hvis man forsøker å sette på den et bånd for å gå nedover veien, så henger den etter som en skinnfell og nekter å bevege beina. Med en gang jeg slipper den, så løper den tilbake til redet. Der står den dels og bare stirrer på redet (tilfelle en av musene viser seg å være en Mus fra Mars og plutselig teleporter seg tilbake til redet fra moderskipet), og dels fortsetter med å demontere resten av vedstabelen, tilfelle en av musene har forkledd seg som drivved.

Så i går tok bikkja helt av inne på kjøkkenet, og hadde tydeligvis fått ferten i ei mus under kjøkkenbenken. Vi satt ut en felle med litt deilig skinke og tenkte at nå skulle vi få has på rakkeren! Dengang ei. Det er naturligvis en ninja-mus, så når jeg tittet inn i dag morges så var fellen utløst og skinken borte. Hunden tittet inn i skapet sammen med meg, og der satt vi da, og studerte den tomme musefella.

Og bikkja bare "Sjef, seriøst? klarer du ikke å fange en liten mus engang?"
Men jeg lot meg ikke pille på nesen, og bare "Snakk for deg selv, du har blitt avlet til å fange mus i 100 år, og jeg har ikke sett deg fange en enda."
Og kona oppe fra andre etasje bare "Hvem snakker du med der nede?"
Og jeg bare "Ingen."
Men bikkja bare "Hei, kaller du meg ingen?"
Så jeg bare "Hysj, du vet vi har blitt enige om å ikke fortelle henne at du kan snakke!"
Og kona bare "Hva skjer der nede?"
Og jeg bare "Ingenting!"
Og bikkja bare "Voff!"

(Les også del 2)

onsdag 2. november 2011

Voldtekt: Mer lys og mer politi er ikke løsningen



Aviser og nyheter gjør en viktig jobb med å stille kritiske spørsmål og sette fokus på viktige saker, men av og til gjør de det med en naivitet som gjør at man får lyst til å gråte en liten skvett. Det finnes dessverre aldri enkle løsninger på vanskelige problemer.

I det siste har det vært hard fokus på overfallsvoldtekter og hva som (ikke) blir gjort for å få bukt med problemet. Mer politi, roper journalistene. Storberget må gå av, roper opposisjonen. Hvorfor er ikke hele byen flombelyst, undres mediekommentatorene. Nå må jentene kle seg ordentlig og ikke gå alene, fastslår bedreviterne. Men så se til helvete å få de svartingene ut av landet vårt da, krever rasistene.

Statistisk sett er det mer sannsynlig at du blir utsatt for voldtekt hvis du er på fest hos noen du kjenner, enn om du rusler alene i Oslo midt på natta. Ja, men det er fortsatt mye farligere i Oslo enn i noen annen by i Skandinavia, har du kanskje lest i avisen. Er det det? Faktum er at vi ikke har statistikk for alle tre byene som baserer seg på samme forutsetninger, så det er ren spekulasjon. Spekulasjon med avissalg som mål.

Så var det virkemidlene det ropes etter da. Mer politi i gatene. Mer lys i byen. Begge deler er naturligvis positive tiltak, men hvor mye hjelper de? Vi har voldtektsforbrytere løs i gatene, derfor må vi ha lys og synlig politi. En enkel og rask løsning, uten årsaksanalyse eller noe forsøk på å fjerne selve problemet. Å kalle disse tiltakene forebyggende blir litt for lettvint.

Eventuelt kan vi jo legge skylden på politikerne. Hva med justisministeren? Han må jo ha gjort en elendig jobb når antallet overfallsvoldtekter plutselig dobles. Eller? De absolutte tallene vi snakker om er ikke veldig høye. 20-30 flere overfallsvoldtekter i løpet av en periode på ett år. Og hva mener vi konkret at justisministeren burde gjort annerledes for å forhindre at disse individene begikk voldtekt? Jeg er sikker på at han er åpen for forslag.

I snitt anmeldes det ca 1000 voldtekter i Norge hvert år. Overfallsvoldtekter hører til mindretallet. Overfallsvoldtekter er groteske handlinger, men hvor mye verre er det sammenlignet med å bli voldtatt av en venn på fest? Av sin egen far eller onkel? På en skala fra en til ti? Jeg spør ikke for å være flåsete, jeg spør fordi det naturligvis ikke finnes noe godt svar.

Å redusere antallet voldtektsforbrytere (sånn sett bort fra å putte de vi finner i fengsel) er et ganske langsiktig prosjekt. Det handler om å forstå hvem som voldtar og hvorfor. Om hva vi kan gjøre annerledes i fremtiden for ikke å få flere. Det handler strengt tatt ikke bare om asylsøker Ali fra et krigsherjet land som overfaller noen ved Akerselva, selv om det handler om det også. Det handler aller mest om hvorfor Ola har sex med Kari på vennefest, selv om Kari sier nei.


Til syvende sist handler det likevel om vår allmenne trygghetsfølelse. VI VIL FØLE OSS TRYGGE I BYEN VÅR. Så er det da ingenting vi kan gjøre med overfallsvoldtektene, her og nå? Vi vil aldri kunne fylle hele Oslo med hverken politi eller lyskastere. Vektere har instruks om å ikke gripe inn, de skal kontakte politiet. Det har blitt foreslått at garden og til og med parkeringsvakter skal bistå. De vil uansett ikke kunne være overalt.

Men vent nå litt. Finnes det et enkelt virkemiddel likevel? Hva er det Oslo er fullt av? Jo, Deg og meg.

Det vi kan gjøre er å passe på hverandre. Vi er faktisk de eneste som er mange nok og har makt nok til å fortelle at nå holder det.


I avisen kan vi lese om mennesker som går rett forbi når de ser noen bli voldtatt eller seksuelt misbrukt på åpen gate. De tar kanskje bilde med mobilen eller i beste fall ringer politiet. Lov meg at jeg slipper å lese noe lignende igjen. Lov meg at neste gang du ser eller hører noe, så lytter du til Gabrielle og lar handling gå foran ord. Jeg driter i om du må gjøre det med livet som innsats.

En søster eller datter er i ferd med å oppleve sitt verste mareritt...


LOV MEG AT DU IKKE GÅR FORBI.


Facebookgrupper:
Hundeeiere mot voldtekt
#Protect our ladies, OsLove

søndag 30. oktober 2011

Kjære mamma, likestilling betyr ikke at alt skal foregå på dine premisser.

Kvinnediskriminering, forkledd som kaker


Jeg har skrevet om mye rart i det siste (tror det er all den friske luften på landet som går til hodet på meg), så nå er det på tide å slå et slag for nyhetsaktuelle tema igjen - i dag: Likestilling! 

I det siste har det vært mye mas i nyhetsbildet om amming og foreldrepermisjon. Pappa har vært nødt til å sitte og se eviglange debattprogrammer, hvor spenningen stort sett består av å forsøke å gjette kjønnet til paneldeltageren som enten kommer fra Ottar eller muligens HETER Ottar.

Innleggene i debatten er ikke nødvendigvis like nyanserte. Vi har dyrleger med millioner på bok og to au pairer som lurer på hvorfor ikke flere mødre velger å være hjemme, og karrierekvinner som krever respekt for at de ikke gidder å amme fremfor å dra tilbake i jobb etter to uker. Likestilling for enhver pris sier noen. Jammen, hva hvis jeg VIL være hjemme med barnet mitt da, spør andre.

Pappa sitter igjen med fastgrodde tøfler og påtvunget pappapermisjon, mens kvinnene kaster cupcakes på hverandre og stikker puppen i trynet på ham når han rusler innom Kaffebrenneriet for å få seg en kaffe. "Blir du provosert av denne puppen? blir du? BLIR DU?!" *vifte med puppene så melken skvetter* "Takk, men jeg liker kaffen svart," svarer pappa og tar et høflig skritt bakover, så den ene tøffelen blir stående igjen.

Rosabloggerne som fyller bloggene (og tydeligvis livene) sine med rosa klær, rosa cupcakes og et lykkelig husmorliv (selv om de fleste bare er femten) blir beskyldt for å undergrave sin egen frigjøring. Sitte der på bloggen og bake cupcakes når du skulle vært ute i arbeidslivet og tjent penger til moderlandet? Hore! Du ødelegger for alle oss andre! Det er strengt hemmelig at jenter kan trives med å bake kaker, du kan ikke blogge om sånt!

Et problem man burde hatt mer fokus på enn cupcakeoppskrifter på blogg.no er klasseskillet som dessverre fortsatt påvirker kjønnsrollemønsteret. Som Kadra Yusuf nevnte i en av debattene, så er alle fedrene på grünerløkka ute og triller vogn og tar sin del av både ansvar og pappapermisjon. Det er ikke de som er problemet. Andre plasser og i andre klasselag sitter han derimot fortsatt foran TV-skjermen med ølen i hånda mens han venter utålmodig på at middagen skal bli klar.

Et par av disse fedrene har kanskje godt av å bli påtvunget litt ekstra permisjon, spørsmålet er om de bruker den til å hjelpe til hjemme. La oss håpe det. Og la oss håpe at mødrene som har et valg faktisk benytter anledningen til å bruke tiden sin på barnet de har valgt å sette til verden. Jeg har full forståelse for at mange er i en økonomisk situasjon hvor de må begynne å jobbe så raskt som mulig. Jeg har begrenset forståelse for de som både har økonomisk mulighet og en pupp som virker - men likefullt velger og gå ut i arbeid mens de overlater barnet til pappa og morsmelkerstatning.

Kjære mamma, likestilling betyr ikke at alt skal foregå på dine premisser. Spesielt ikke når dere har et barn å passe på. Barnet først, mamma OG pappa på plass nummer to.

onsdag 5. oktober 2011

Frukt er farlig: Mann skled på bananskall og døde

"Vil du ha sukker i kaffen?" "Forsøker du å ta livet av meg? Morder!"

Spiste banan, ble overfalt og drept av løpsk gorilla. Fikk eple i hodet, fant opp tyngdekraften. Skaffet seg to meloner, vant Miss Universe. 

Siste nytt er at det faktisk er usunt å spise frukt. Fruktsukker er nemlig omtrent like farlig som atomavfall. Har du lurt på hvordan de får eplene så grønne? De tilsetter naturligvis uran. Så hvis du spiser en usedvanlig fargerik fersken, må du ikke bli overrasket hvis du våkner opp neste morgen og er selvlysende. Og død. 

Fruktsukker er altså farlig, vanlig sukker er farlig og kunstig sukker er LIVSFARLIG. Så det er bare å holde seg unna sukker, punktum. Heldigvis kan du jo spise ris og potete.. nei vent, de er jo fulle av skumle karbohydrater de også. Raskeste veien til 200kg overvekt og tidlig død. Personlig spiser jeg bare friterte poteter. De er jo dynket i fett, og har dermed mindre karbohydrater, relativt sett.

Kjøtt vet vi fra før er livsfarlig. Enten det er magert eller fett, så er det å ta en bit kjøtt på gaffelen omtrent som å henge seg i garasjen. Hjerte- og karsykdommer, høyt kolesterol, kugalskap, krøllete hår (hvis du spiser sau), fugleinfluensa, you name it.. 

Ikke kan vi bli vegetarianere heller, for alle grønnsakene er sprøytet så fulle av giftig sprøytemiddel at du får tre armer og utlagt tarm bare du dulter borti grønnsaksdisken med handlevognen på Rema. Man får brokk av brokkoli og blomkålører av..blomkål. For ikke å glemme stangselleri, det smaker så vondt at det faktisk er forbudt å selge i de fleste land i EU.

Hva har vi igjen da? Korn og brødmat kan du ikke spise, da kommer Fedon Lindberg og gir deg smekk på pungen. Du kan til nød drikke kranvann hvis du koker det. Fisk? Haha. Fiskene er så fulle av miljøgifter og tungmetaller at du kan bygge en iPhone av en laks og en par sild. Så da kan du ta fram telefonen og ringe (handling foran ord) til du enten dør av sult eller får kreft i øret. Snakkes. 



torsdag 29. september 2011

Livet på landet - revehaler og elefanter

Er det en mus under terrassen sier du? Og hva mener du jeg skal gjøre med det?


Hvorfor flyttet egentlig Thorbjørn på landet, lurer du kanskje på. Det lurer jeg også på. Det svake suset fra trikken, som masserte de vakre gatene gjennom hete sommernetter. Restene fra eksotiske matretter i pita, lett tilgjengelig på fortauet når du grøftet hjem fra byen. Good times!

Det å feste hele natta, og få tilbud om både dop, sex og juling (fra samme fyr) i taxikøen - som jeg gikk rett forbi fordi jeg bodde et steinkast fra Karl Johan. Det å kunne gå til jobben, kun avbrutt av en passiv-aggressiv kaffekopp på nærmeste kaffebar ("Kan jeg få en trippel macchiato takk? Og jeg er sent ute til jobben so make it snappy, ellers skolder jeg den svenske hipsterbarten din i melkesteameren!") før man var på plass bak pulten få minutter senere.

Så hvorfor denne plutselige utflyttertrangen? Jeg legger naturligvis all skyld på kona, og litt på bikkja. Min alternative kone var nemlig lur nok til å ta med bikkjekreket til en dyretolk, som kunne fortelle at hunden ikke synes det var noe gøy i asfaltjungelen. Den lengtet etter et bedre liv blant gresstuster og stakittgjerder. I ettertid aner jeg urent spill mellom dyretolken og fruen - det var nok egentlig kona som ville på landet. Bikkja har jo blitt nervevrak etter at vi flyttet.

Som fortalt i tidligere innlegg har den stakkars hunden både blitt antastet av biller og latterliggjort av maur. Så livet på landet har neppe vært helt som forventet. I går oppdaget den en mus under terrassen, noe som naturligvis var en svært traumatisk opplevelse. Terriere skal visstnok være avlet frem for å jage rotter og mus, men noe sier meg at vår hund ikke har blitt informert om det. Etter å ha pirket litt på musa fant bikkja til sin store forskrekkelse ut at den både beveget seg og sa "pip" veldig høyt, så den fant det best å forsøke å bjeffe den i hjel på et par meters avstand. It did not work.

Neida, selvfølgelig er det mye bedre her på landet. Haha.

Jeg savner for eksempel overhodet ikke å gå til jobben. Å stå i kø er mye morsommere. Jeg leste i avisen forleden at det er viktig å kommunisere tydelig i trafikken, på den måten kan dine medtrafikanter enklere forstå hva du har tenkt til å gjøre. Så i dag klippet jeg ned en motorsyklist, rullet ned ruta og fortalte ham at hvis han forsøkte å kjøre forbi meg en gang til, så kom jeg til å skjære av ham penisen med en skje og bruke den som revehale. Jeg leste i en annen artikkel at det kunne være farlig å være aggressiv i trafikken, men den undersøkelsen så veldig useriøs ut. Hvis jeg ikke hadde fått utløp for aggresjonen min bak rattet hadde jeg antageligvis drept noen for lengst. Naboen for eksempel.

Forrige uke våknet jeg av knaskelyder utenfor vinduet. To hester stod i hagen og spiste opp epletreet mitt. I løpet av natten hadde et svært tre blåst ned og smadret gjerdet til hestejordet som grenser til tomta. Krise! På den annen side - det kunne falt andre veien slik at jeg hadde våknet opp med et tre i soverommet - Aldri så galt at det ikke kunne vært verre.

Så nå ser plenen min ut som et gjørmehull etter at hestene har tråkket rundt, og naboen er fly forbanna for at jeg har ødelagt gjerdet hans. Jeg møtte ham utenfor her i går, og han bare det er på tide at vi snakker om elefanten i rommet. Og jeg bare jeg tror du mener hesten i hagen. Og han bare jeg tror du vet hva jeg mener.

I'm loving it.




mandag 26. september 2011

TV-høsten på fem minutter: Klein TV!

"Dagens Mann" TV3
TV-produsentene har gått helt klin kokos denne høsten, og lansert flere programkonsepter enn de som ser på har hjerneceller. Fristet. Dagens Mann. Big Brother. Frogner. Hotell Syden. Gøy på landet. Pluss sesong 14 av en hel haug gamle travere. 

Nytt av året er at Reality-TV er ut, nå er det Klein-tv som er i vinden. Og da tenker jeg ikke på reruns av Derrick og hans utrettelige makker Harry Klein. Hadde det enda vært så vel. Nei, kjøper du abonnement hos Canal Digital denne høsten, så følger det med fire puter du kan gjemme deg bak mens du ser på TV.

De forskjellige programmene har sin egen metode for å få deg til å krølle deg sammen i fosterstilling der du sitter i sofakroken. Enkelte driter ut deltagerne sine eller setter de i så flaue situasjoner at du tar deg selv i å lure på hvorfor du har TV i utgangspunktet, mens andre konsepter rett og slett er så usannsynlig dårlige at du blir flau på helt generelt grunnlag.

Etter å ha grublet litt rundt hvordan i all verden programkonseptene ble godkjent, blir du sittende lure på hvordan noen kan ha takket ja til å være med. Ta f.eks Dagens Mann. Du blir stilt vriene spørsmål av en dverg med bart, og er du litt uheldig så blir du avvist av 30 damer. Alt i løpet av 10 minutter. Det MÅ jeg være med på! Pick me, pick me!

Når det gjelder programkonsepter så er vel Frogner favoritten. Etter å ha sett to episoder skjønner jeg ingenting av hverken castingen, konseptet eller handlingen. Programmet sikret seg da også en solid ener på terningen i samtlige nettaviser. Etter å ha sett på Frogner så minnes jeg VG-serien "Oslo Girls" med lengsel.

Heldigvis betyr alt dette at vi har et samtaleemne under lunsjen på jobben. Alle bare "Så du på Gøy på landet i går eller? Hahahaha". Ja, du kan nesten si at TV3 og TVNorge bidrar til å skape et sosialt lim på arbeidsplassen. Snart er vi alle en stor, lykkelig familie.

Untatt de som IKKE ser på kvalitets-TV da. Heldigvis kan vi le av disse også. Da rotter vi oss sammen og bare "Hæ, så du ikke på meningsløs underholdning på glanekassa i hele går ettermiddag? Oldis!" "Du gjorde hva i steden? Var sammen med barna dine!?" "Er du homo eller?" "Beklager, det er opptatt her. Jeg tror jeg så en ledig krakk på kopirommet." "Du kan komme tilbake når du har sett Dagens Mann. Og kan ramse opp navnet på alle de 30 jentene utenat."  "I alfabetisk rekkefølge."




mandag 12. september 2011

Thorbjørn besøker Bartebyen

En av trendsetterne i Trøndelag, anno 2011


Etter flere besøk i Bergen de siste årene, har jeg vært overbevist om at Vestlandet er et av verdens rareste land. Men det var før jeg besøkte Trøndelag.

Trønderne dere. Hvor skal jeg begynne? Hovedstaden i Trøndelag heter Bartebyen, og det var her de oppfant barten. På 17.mai går de med finest bart først i toget. True story. De oppfant også skinnvesten og seilerskoene. Og trøndersk, da. Som mange andre små og uvanlige samfunn, så er de svært glade i seg og sitt. Nå er jeg f.eks på et hotellrom sentralt i Bartebyen, og her er alle TV-kanalene dubbet til trøndersk. Veldig irriterende.

Som dere vet er det jo kommunevalg i dag, men det er litt vrient å holde tritt med valgvaken på NRK når det er dubbet. Programlederen bare "Høyre går frem 4.2 prosentpoeng", men duden som dubber bare "Ha dæ vekk ditt spøkels!" Og så dubber de med en sånn dude (eller er det en dube?) nede i høyre hjørne akkurat som når de viser døvespråk. Til enhver tid sitter det altså en bitteliten trønder med bart og skinnvest nederst i høyre hjørne av skjermen.

Neida. Trondheim har hvertfall bedre vær enn Bergen. På sett og vis. Det sies at det regner mer i Bergen, men det regner oftere i Trondheim. Litt usikker på hva jeg foretrekker. Heldigvis finnes det ikke dårlig vær, bare dårlige knær. Her har nemlig jeans med hull på knærne vært sentralt i motebildet siden 1986, og slikt blir man litt stiv i beina av, spesielt vinterstid.

Hvis man besøker hengebartens hjemland, er det viktig å få med seg en konsert eller to. De er veldig gode på musikk her oppe. Felles for de fleste av bandene, er at de har svært dyktige tekstforfattere. Begvingede lyrikere leverer uslåelige verselinjer som "Æ e så glad i rompa mi" eller "Æ like bare kjøttkak æ" med stemmer så fløyelsmyke at ungpiker henger seg i nærmeste garasje av akutt kjærlighetssorg før de rekker synge ferdig.

Et tips til slutt, husk kart! Er du så uheldig å komme i prat med en trønder som bor litt uttaskjærs, så risikerer du nemlig at ferien må utvides med en uke eller to. Hvorfor det? Jo, enkelte trøndere snakker svææært sakte. Jeg traff på en slik i dag morges, da jeg spurte en bebartet drosjesjåfør etter flybussen:

Bartesjåføren bare "Ææææ....."  "......"

I den tro at han kanskje ikke hørte meg, trakk jeg pusten for å spørre på nytt, men han stakk opp fingeren for å stoppe meg.

og bare "eee..."

jeg ventet et par minutter før jeg bare "øh....Æ e?"

Drosjesjåføren nikket ivrig, tydelig imponert over mitt grep om det trønderske spraaget. Svetten silte og det røyk lett fra ørene hans mens han forsøkte å tenke ut neste ord i setningen. Mens jeg ventet på fortsettelsen tittet jeg meg litt rundt, og fikk øye på flybussen. Dermed lettet jeg på en imaginær hatt og ruslet av gårde. Vår venn drosjesjåføren står sannsynligvis fortsatt og prater med meg.

Hvem vet, kanskje får jeg med meg slutten når jeg reiser tilbake i morgen?

onsdag 31. august 2011

Kommunevalg! Bruk stemmen din! Meld deg på Idol!

Den siste tiden har jeg fått mange sinte leserbrev fra lesere som synes det er dårlig at jeg ikke har omtalt kommunevalget enda. Er ikke dette en nyhetsblogg da, spør leserne indignert.

Personlig har jeg stor respekt for folk som kan bli indignerte sånn helt uten videre, så kommunevalg skal bli! Personlig så flyttet jeg til en ny kommune 1.juli. Et par uker senere fikk jeg et brev i postkassa som informerte meg om at hvis jeg skulle stemme i min nye hjemkommune, så måtte jeg ha flyttet hit senest 30.juni. Slått på målstreken der, altså.

For dere som (i motsetning til meg) har stemmerett i kommunen dere bor i, her kommer en liten how-to til kommunevalget! Først og fremst er det viktig å sette seg nøye inn i sakene de forskjellige partiene kjemper for i nettopp ditt lokalmiljø. Hvorvidt de er motstandere av global oppvarming, krig eller skeivhendte er ikke så viktig. Er de derimot tilhengere av lokal oppvarming, så kan partiet være verdt en stemme hvis du bor nordpå.

Det er mange morsomme, lokale bestemmelser rundt om i landet. En velrettet stemme fra deg kan sikkert skape flere! I Moss var det for eksempel forbudt å gå med hette for endel år siden, til og med når det regnet. Hvis du ikke hadde paraply fikk du skylde deg selv. På Toten er det påbudt å drikke brennvin hvis du er over tretten.

Her gjelder det altså å blåse i hva som er best for Norge og verden, fokuser på hva som er best for DEG! Jeg bor jo landlig til, så hvis jeg kunne stemme ville jeg for eksempel undersøkt hvilket parti som satser på forskningmidler til luktfrie kuer. Kanskje er det et parti som har en slags døgnåpen utgave av Felleskjøpet som fanesak? Da jeg kunne kjøpe spade og bensindrevet brødskjærer hvis jeg våknet midt på natten og fikk lyst til å grave en grøft, og så ble litt sulten underveis.

Hvis jeg fikk anledning til å være publikum ved en lokal partidebatt, ville jeg nok også stilt noen vriene spørsmål rundt deres standpunkt til den bekymringsfulle tilveksten av mannevonde ninja-edderkopper i området. Jeg ville også krevd refusjon på veiavgiften min. Det er bare rett og rimelig all den tid alle andre som bor i området har fire traktorer og en skurtresker hver, og følgelig sliter mye mer på veiene enn jeg gjør.

For deg er det sikkert helt andre saker som er viktig. Kanskje bor du i Oslo, og lurer på hvem som planlegger å gå til valg på dødsstraff til alle som snakker høyt om sexlivet sitt på trikken? Hva med forbud mot å eie chihuahua hvis du er blond eller har store muskler, og kanskje skuddpremie på alle med capsen bak frem? Forenklet forelegg til alle som spiller country innenfor Ring 2? Kun fantasien setter grenser!

Godt valg!



tirsdag 30. august 2011

Jeg betaler skatt! Jeg EIER denne veien!


Et nytt fenomen når man flytter fra sentrum er pendling. Du vil ikke tro hvor mye folk som er ute på veien, selv om det strengt tatt er midt på natten! 

Jeg drar hjemmefra 06:30, og hvis alle tullingene hadde holdt seg hjemme, hadde jeg vært på plass på jobben 06:55. Men neida, de skal ut på veien. Buss og tog og slikt det har de ikke hørt om. Og så ligger de i venstrefila og sperrer. Er speil ekstrautstyr på Hyundaien din, kanskje? Må jeg feste plog til bilen for å få deg vekk? Få den dårlige unnskyldningen av en bil du kjører rundt i vekk fra veien, så jeg kommer meg frem!

Hvis du absolutt MÅ kjøre på samme vei som meg, så hold i det minste farta oppe! Hvis du ikke klarer å holde hundre selv om det er så mye trafikk at det bare er to meter frem til neste bil, så kan du levere inn førerkortet og ta bussen, okey? Hvis du ikke kan telle nesehårene på han som kjører foran deg via sladrespeilet hans, så ligger du ikke nærme nok.

Nå vil enkelte av dere gruble litt på dette problemet, før dere kommer opp med følgende lyse idé: "Altså, kan ikke DU ta bussen da Thorbjørn?" Det er selvsagt veldig dumt tenkt. Jeg kan da ikke ta kollektivt sammen med bermen, jeg er altfor viktig og travel til det. Dessuten lever jeg av hodet mitt. All innmaten vil råtne bort før du rekker å si hjernedød hvis jeg blir satt på en buss og må høre på fjortiser diskutere Justin Bieber eller kanskje Big Brother i setet bak meg. Og hva skal jeg gjøre DA? Tenk litt på det du.

Eneste argumentet for å kjøre buss måtte være hvis jeg var sjåfør. Da kunne jeg kjørt i kollektivfeltet hele veien til jobben. Det hadde vært grådig praktisk! Riktignok er jeg sikker på at jeg hadde fått en eller annen misfornøyd passasjer på nakken i det jeg parkerte bussen utenfor jobben. Det slår aldri feil, det er alltid en partybrems på festen. Alltid et eller annet mensamedlem som tror han vet bedre enn alle andre. Han bare "Unnskyld, men går ikke denne bussen til bussterminalen? Jeg kommer for sent til jobben!" Og jeg bare "Det er ikke mitt problem mister, jeg skal av her..."

Foto: Thorbjørn

søndag 28. august 2011

Gøy på landet, del 2

Skriik, hva skjedde med den fine plenen min?


Hei igjen, her kommer siste nytt fra landsbygda! Jeg har både gode og dårlige nyheter. De gode nyhetene er at orkanen Irene ikke traff New York med full styrke. De dårlige nyhetene er at hun kom hit i steden.

Neida, så ikke ille er det ikke. Joda. Dere vet maurene jeg snakket om sist, de som har overtatt garasjen vår? De har dradd. Riktignok fordi flomvannet tok med seg hele garasjen sist det regnet, men aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Tro ikke at vi mangler husdyr selv om maurene har forlatt oss. No worries! Kona ble overfalt av en Ninja-edderkopp i det hun åpnet kjellerdøren tidligere i uken. Skal vi tro vitnebeskrivelser var den litt større enn en tarantella, og hadde tenner som ville gjort haien i Haisommer grønn av misunnelse. Som den Helten i Skinnende Rustning (veldig tungt å gå rundt med) jeg er, kom jeg naturligvis til unnsetning. Det var en hard kamp, men etter at jeg kuttet av et par av beina til edderkoppen med den elektriske hekksaksen ga den opp og haltet til skogs.

Ellers har jeg diskutert litt med den japanske turgruppen jeg fant vandrende i gressplenen min for et par uker siden, og vi har blitt enige om at de kan søke kommunen om å starte risåker i bakgården min. Han ene står og vinker entusiastisk til meg akkurat nå, mens han peker på vannet som rekker ham til knærne. Perfekt til risdyrking! Tomler opp!

Neida, seriøst. Det er fortsatt gøy på landet altså! Stort sett hvertfall. Naboens hund ble bitt i hjel i går nemlig. Jeg mistenker Ninja-edderkoppen, men naboen tror at det er vår hund som har gjort det. Så nå står alle naboene og stamper med høygaffelen når vi går forbi. Jeg tror det er bondsk for at de er litt misfornøyde. Forresten, nå har postkassen begynt å virke! Vi fikk post for første gang i dag. La oss åpne den sammen!

Hm, "TIL NABOEN" står det på konvolutten. Det var pussig. Anonym avsender. Skal vi se hva det står her, litt vanskelig å lese, ser nesten ut som om det er klippet ut bokstaver fra Se&Hør eller noe. Fl..  Flyt.. skal vi se.. "FLyT, eLLeRS BLiR deT VeRSt foR DErE!"  Høh. Flyt? Hva mener de med det? Hm. Oi, nå banker det visst på også. Jeg synes jeg ser en silhuett av en høygaffel gjennom vinduet, så det er sikkert naboen. Best jeg åpner. Vi snakkes da!


Relaterte artikler: Stormen har forlatt New York (vg), Gater og kjellere fulle av vann (ap)

onsdag 17. august 2011

Må jeg betale skatt sier du? Altså, jeg forsøker å lage kunst her borte!

Ser du ikke at jeg ikke har vasket håret siden 1987? Det betyr at jeg er kunstner og ikke kan arresteres!
Hva slags samfunn er det vi lever i når folk som deler sammensatte ord går fri, mens dyktige penselklattere må i fengsel for litt uskyldig skattesnyteri? Ja, jeg bare spør. Som blogger og åndsmenneske så er jeg veldig, veldig skuffet.

Kort oppsummering: Odd Nerdrum har solgt malerier for 14 millioner kroner uten å betale skatt, og begrunner det hele med at han "ikke er så god med tall".  Neida. Han hadde selvfølgelig en mye bedre unnskyldning enn det, han er jo ikke helt blåst heller. Nå skal du høre..

Visstnok var et bilde han malte i 1985 blitt ødelagt grunnet dårlig oljeblanding, og han fryktet at dette ville skje med flere bilder. Han satt derfor av penger for å kunne betale erstatning til kundene hvis flere bilder gikk i stykker. Det eneste problemet var at pengene han satt av, var penger han egentlig skulle betalt i skatt. Du gjør altså en ræva jobb, og synes det høres ut som en grei deal å bruke penger du skulle betalt inn i skatt for å dekke eventuelle erstatningssaker?

Jaja, det kunne jo vært verre. Det er jo vanlig blant håndverkere å ikke betale skatt, og det er ganske vanlig at de gjør dårlig jobb også. Men de fleste får utslett og eksem hvis noen begynner å snakke om erstatningskrav. Nerdrum hadde hvertfall tenkt å gjøre opp for seg. Til kundene altså. Skatteetaten var det ikke like nøye med.

Hans tidligere elev Per T. Lundgren er overrasket over dommen, og kan ikke skjønne at "åndsmennesker" må i fengsel når de gjør noe galt. Godt argument, Per. Jeg skal ha det i bakhodet neste gang jeg møter en eller annen dust på byen som f.eks stemmer Frp eller går med capsen bak frem.

Da skal jeg klinke idioten rett ned, og når politiet kommer så er det bare å peke på det krøllete håret jeg har anlagt - for ikke å glemme penselen jeg har strategisk plassert bak mitt avkuttede øre - før jeg høflig forteller Staten hvor skapet skal stå:

"Øy, du kan ikke arrestere meg, jeg er en blogger! En litterær kunstner av rang. Jeg kan skrive så lange og innviklede setninger med så total mangel på fornuftig tegnsetting at du hadde dødd av oksygenmangel hvis du forsøkte å lese de høyt uten å trekke pusten! Et vaskeekte åndsmenneske! Så vekk med pølsefingrene, snutefaen! I'm unfuckingtouchable!"

Foto: Arne V. Hoem / Dagbladet
Relaterte artikler: Nerdrum dømt til to års fengsel (db), Viste frem viktig kunstverk i retten (db), Som å putte en påfugl i hønsebur (db)

lørdag 6. august 2011

Gøy på landet!

el-anlegget er så gammelt at lampeskjermene blir til tre når du skrur på lyset
Det er utrolig slitsomt å bo på landet. Når man bor i byen får man stort sett være i fred, men her skal alle drive og besøke deg hele tiden. De bare å så fint dere bor! Og jeg bare jada. Sendte vi dere ikke bilder i forrige uke? Dere kunne ringt og fortalt det. 


Og de bare så deilig og stille det er her! Og jeg bare hæ? Jeg hørte ikke hva du sa, gresshoppene bråker så fælt. Men de lar seg ikke provosere og bare oioi, så deilig med hage! Ja, dritdeilig. Enten regner det, og da går det ikke an å klippe plenen, eller så er det sol, og da vokser gresset fire meter på en halvtime. Du står ute i hagen og bare åå, så deilig med sol og så bare WHOOOMPH så ser du ikke lenger huset som er tre meter unna fordi gresset er så høyt. I forrige uke fant jeg en gruppe japanske turister som hadde gått seg vill i plenen vår.

Si at noen ringer på da, så vet du at okey, jeg bor midt i en åker. Enten er det naboen, eller så er det en øksemorder. På vei til døren veier du for og i mot hva som er verst. Øksemordere er jo stort sett greie folk med en dårlig barndom, mens naboer derimot.. De bare hei vi tenkte vi skulle ønske dere velkommen til nabolaget og blablabla og så fire timer senere står du der fortsatt og halvsover mot dørkarmen mens de forteller om den gangen katten deres ble overkjørt av skurtreskeren. Man kan jo ikke invitere de inn, da blir man ALDRI kvitt dem.

Og så er det huset da. Du vet, villaen som så ut som et palass i prospektet, og etterpå viser det seg at det elektriske anlegget faktisk er prototypen til han som fant opp strømmen som er kjøpt billig på ebay av den første eieren av huset som forøvrig heter Frøken Fryd og er død og går igjen på loftet. Og elektrikeren bare du vet at du ikke har jordfeilbryter på badet? Det har vært forbudt siden før internett og hvis du holder tanntråden litt feil mens du tar på vasken så kan du dø.

Og i garasjen bor det ca fire milliarder maur som bare øy, vi var her først! når jeg forsøker å si at jeg har faktisk kjøpt og betalt for å bo her. Og han ene mauren bare denne tomta er ikke stor nok for oss begge, og jeg bare hei, var det deg jeg snakket med i sted? Og de andre 3,999,999,999 maurene bare hæ, ser han ikke forskjell på oss! for en fornærmelse! Så da truer jeg med at hvis de ikke stikker så pusser jeg bikkja på dem! Og de bare øh, mener du den bikkja der borte, og peker på hunden min som løper avgårde med halen mellom beina med en bille ruslende etter seg. Stakkaren har jo vokst opp i Oslo og har aldri sett insekter før.

Neida. Livet på landet er digg - anbefales!

Foto: Thorbjørn

søndag 31. juli 2011

Og nå, utenriks!

USA har bunnløs gjeld, damer detter ned fra himmelen, Pepsi har blitt sunne. Nyhetsbildet er tilbake til det normale, med andre ord.


USA har over 14,000,000,000,000 dollar i gjeld. Det er mange nuller det. Jeg har en viss forståelse for at det er lett å bli litt motløs når man er såpass nedsylta. Selv ikke luksusfellen på TV3 kan hjelpe deg da. Om de så finner på noe som sparer USA for EN MILLIARD DOLLAR (TUSEN MILLIONER DOLLAR) så skylder de fortsatt 13,999,000,000,000 dollar etterpå. Republikanerne bare godt jobba, og presidenten bare talk to the hand.

En annen artig nyhet er en dame som overlevde et fall på 1000 meter. Det mest imponerende her var ikke at hun overlevde fallet, men at grunnen til at ikke fallskjermen løste seg ut var at utløsertråden viklet seg inn i HÅNDVESKEN hennes. "Skal vi se, skal vi ut og hoppe fallskjerm sier du? Jeg tror jeg velger høyhælte sko, skjørt..og naturligvis pradavesken min!"

Så har vi de samfunnsbevisste investorene i USA som synes Pepsi er ute og kjører når de satser på sunne produkter som juice og den slags søppel. Alle vet jo at det er brus som selger. Koffein og sukker, alle blir avhengig. Kongeprodukt! Sånt blir det penger av. Investorene bare Juice? Hva pokker? Det neste blir vel at dere begynner å selge vitaminer eller noe! Hææ, er det vitaminer i juice sier du? Ææææsj! Selg, selg!

Relaterte artikler: Pepsi får børsbank(ap), Overlevde fall på 1000 meter(db), Double-dip uansett(e24)

fredag 15. juli 2011

Tenk På Barna I Afrika

Hm, hvor var det jeg la mobiltelefonen igjen? Nei vent. Jeg har jo ikke mobil.
Jeg er glad i uttrykket "Tenk på barna i Afrika". Det kan brukes til det meste, og er spesielt godt egnet til å stoppe kjeften på folk som bitcher om ubetydelige problemer til folk som overhodet ikke er interessert (for eksempel meg).

I disse dager er uttrykket ekstra i vinden, da barna i Afrika må klare seg med svært lite smør på skiva. Skal vi være pinlig nøyaktige har de vel ikke skive heller. Tørken i Somalia skaper umenneskelige forhold, og landet har over to millioner mennesker som har behov for en eller annen form for assistanse.

Jeg måtte si Tenk På Barna I Afrika til meg selv tidligere i dag, da jeg lot meg irritere over alle raringene som skriver kommentarer i Dagbladets diskusjonsforum. Flere forvirrede mennesker samlet på et sted skal man lete lenge etter.

På den positive siden kan det tyde på at forholdene i Helse-Norge er bedre enn først antatt. Skal man dømme etter et tilfeldig utvalg innlegg under Dagbladets artikler, er det nemlig helt tydelig at de fleste innsatte hos landets mange mentale institusjoner har permanent tilgang til internett. Uansett, poenget er at hvis ditt største irritasjonsmoment er rare folk på internett, så har du det kanskje ikke så aller verst?

Så neste gang noen skriver i Dagbladets kommentarfelt at de irriterer seg over ANDRE folk som skriver i Dagbladets kommentarfelt, da kan du si Tenk På Barna I Afrika! De har ikke internett, så de kan ikke delta på diskusjonsforum. Faktisk kan de ikke skrive, så de kan ikke skrive en klage og sende som brev heller.

Som du skjønner er det ikke så lett å være sint på verden hvis du er ung i Afrika. Hvis du leser noe kjipt i avisa ved frokostbordet så..nei vent.. Du kan jo ikke lese. Og strengt tatt har du vel ikke frokostbord. Og ingen frokost heller...

Så med fare for å gjenta meg selv, Tenk på Barna i Afrika. Du kan gi din støtte f.eks hos Redd Barna.

Foto: ROBERTO SCHMIDT / AFP / SCANPIX

torsdag 7. juli 2011

Postkassen fra helvete

Hva er galt med epost? Jeg bare spør..
Jeg vet at dette ikke har noe med nyheter å gjøre, men jeg har en traumatisk postkasseopplevelse som jeg trenger å bearbeide. Så da må dere bare pent hjelpe til!

Jeg har jo kjøpt dette berømte huset på landet da. En av mine første og største bekymringer var naturligvis POSTKASSE! Jeg har jo aldri bodd i hus før, så jeg vet da for pokker ikke hvordan det funker. Tar folk med seg postkassa når de flytter, sånn at jeg må kjøpe ny? Hvor kjøper man i så fall postkasser? På Posten lissom, hahahahahaha..ha. de selger postkasser på Posten ja, ok.

Uansett, nærmere undersøkelser viser at postkasse i utgangspunktet skal følge boligen. Så da var jeg rolig ca to minutter før jeg tenkte at Hææ, ja men hva hvis man har en sånn fin postkasse man har illustrert selv med dårlige tegninger av hele familien og katten og hunden og kanskje en liten sol i hjørnet, hva daaaa? Da må man jo ta med postkassen sin? Hvis ikke begynner jo alle barna i familien å gråte fordi de må forlate den fine postkassa si, og jeg vil da for svarte svingende ikke ha en nedtagget postkasse uansett, hallo!

Jo mer jeg tenkte på det, jo mindre gjennomtenkt hørtes hele dette postkassekonseptet ut. Finnes det ingen lover eller forskrifter å forholde seg til som sikrer en nyinnflyttet stakkar en hel og pen, utagget, grønn postkasse? Jeg bare spør! Og ingen svarer som vanlig!!

Etter noen søvnløse netter kun avbrutt av et og annet postkassemareritt, kom dagen vi skulle overta huset. Det viste seg raskt at forrige eier faktisk HADDE en postkasse de hadde tegnet selv, så den skulle de ta med seg. Aaaaargh! Verden går under! Men vent! Frykt ikke, sa de forrige eierne og smilte bredt. Hva nå tenkte vi, er det håp likevel?

Snille og greie som de var hadde de kjøpt inn en helt ny postkasse (med rød sløyfe! (!!!!) ) til oss! Vi takket og gråt og klemte og holdt lange takketaler - her hadde vi gått og tenkt ut det ene skrekkscenarioet etter det andre rundt postkasseproblematikken, og så kom disse varme, snille menneskene med en ny postkasse til oss! Skyfri himmel!

...trodde vi. Selv i mine villeste feberfantasier hadde jeg ikke sett for meg det som fulgte. Glad og fornøyd småløp jeg ned grusveien til postkassestativet mens jeg holdt postkassen høyt over hodet og nøt den lette sommerbrisen som rufset meg i håret. Midt mellom to andre postkasser var det en åpning der postkassen til den forrige eieren hadde vært. Jeg senket postkassen høytidelig ned og inn mellom postkassene, der den naturligvis passet som hånd i *dunk*.  Dunk? *dunk* *DUNK* *DUNKDUNKDUNKDUNK*  HEEEELVETE! Postkassen passet faen tute meg ikke, den var for stor! Ikke bare er det total mangel på regelverk rundt overdragelse av postkasseeierskap når man flytter, DET ER IKKE ENGANG EN STANDARD FOR HVOR STORE DE REKLAMEINFISERTE DJEVELBOKSENE SKAL VÆRE!!

Vel vel, pust rolig inn og ut. Dette er ikke jordas undergang (i bakgrunnen bak Thorbjørn ser vi mørke skyer samle seg, og dype sprekker åpner seg på kryss og tvers over grusveien). Jeg bare setter denne postkassen på bakken ved siden av stativet så lenge, og så kjøper jeg en ny postkasse. Dette går fint. As If.

Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag, så allerede neste dag (øh), så hadde jeg kjøpt ny postkasse. Like etter møtte jeg de tidligere eierne av huset, som hadde kjørt forbi og naturligvis lagt merke til at postkassen stod ved siden av stativet. Jo, den passet ikke på stativet, forklarte jeg - og skulle til å si at vi allerede hadde kjøpt ny før jeg ble avbrutt - HÆÆÆ; PASSET DEN IKKE? Katastrofe! Vår families rykte er ødelagt, vi vil for evig bli kjent som den forferdelige familien som ga bort en postkasse i gave som ikke passet i postkassestativet! Gud, hva har vi gjort for å fortjene dette!?

Jeg forsøkte å si at neida, det var ikke så farlig, vi kan bare kjøpe en ny postkasse - men det kom ikke på tale! Hallo, kjøpe ny postkasse, det koster flere hundre kroner! Hva da med denne flotte og fine postkassen dere har fått av oss? ÅÅååÅÅ *synge klagesanger og rive av seg alt håret* ... Like før de begikk kollektivt selvmord kom plutselig den ene på en fantastisk idé! Jeg har det! Dere kan bare slå ned en staur ved siden av postkassestativet, og henge opp postkassen på den! Hurra! Vår ære er gjenopprettet!

Jeg hadde jo strengt tatt allerede kjøpt en postkasse som passet i stativet, men det kom jo ikke på tale å henge opp den nå. Så jeg måtte bare nikke og si at ja det var jo en god ide, det skal jeg gjøre! (sukk) - Som sagt så gjort, et par dager senere hadde jeg lånt meg spett og slegge, kjøpt staur og slått ned en staur ved siden av postkassestativet. Senere samme ettermiddag var jeg innom huset for å hente postkassen slik at jeg kunne henge den opp, OG HVEM TROR DERE KJØRTE FORBI DA?

Joda, der kom de tidligere eierne igjen - de stormet ut av bilen og kunne fortelle at de hadde møtt på naboen og fått en FANTASTISK idé!! Naboen, som hadde postkasse helt i enden av stativet kunne BYTTE PLASS med oss, slik at vi fikk plass til den store postkassen på stativet! Hurra! Hurra indeed..

Så der stod jeg da, og nikket og smilte og sa at det var jo nyheten over alle nyheter, ganske enkelt fantastisk! Nå slapp jeg kjøpe ny postkasse (som jeg allerede hadde kjøpt), og jeg slapp slite med å slå ned staur (som jeg allerede hadde gjort).

Her var det bare å ringe på hos naboen (som sikkert er øksemorder) og spørre han om han har lyst til å bytte plass med vår postkasse. Naboen, som i sin tur sikkert tror vi er noen idioter av noen byfolk som har flyttet på landet og kjøpt verdens fuckings STØRSTE postkasse, og til alt overmål har baller nok til å komme og be han om å FLYTTE sin postkasse (som sikkert har hengt der siden 1953) slik at vi får plass til vår. Nemas problemas. Oh joy..

Neidaså. Å flytte på landet er bare det beste jeg har gjort, ever! Anbefales!

torsdag 30. juni 2011

Thorbjørn flytter på landet

Dagens Beste Bondegård

For de som synes det har vært litt trått med oppdateringer i det siste, så kan jeg opplyse om at jeg er i ferd med å flytte ut av Oslogryta og langt ut på landet (ca 30 min utenfor sentrum). Gressklipper og dobbeltgarasje, here I come.. 

Flyttingen tar naturligvis litt tid og oppmerksomhet, men jeg regner med at når jeg har fått croxene trygt plantet i åkeren så kommer jeg til å ha all verdens tid til å blogge. Så utover sensommeren og høsten blir det daglige oppdateringer om blomkålpriser og dårlig kollektivforbindelse. Neida. Joda.

På toppen av det hele bytter jeg også jobb i sommer. Jeg skal begynne som tegnestiftreparatør. Du aner ikke hvor mange som uforvarende setter seg på tegnestifter og ødelegger dem. Neida. Jeg har faktisk fått ny jobb som spåkakespådomforfatter. Jeg gleder meg veldig. Nei, seriøst. Helt ærlig, jeg skal begynne med krokodilleveskeoppdrett ute på gården. Det blir gøy! Bare si at du følger med på bloggen så får du rabatt!

Anyhow, hvis dere bare bjørner med meg en kort periode med litt langt mellom oppdateringene, så kommer jeg sterkere tilbake utover høsten! Takk til alle som følger med!

Thorbjørn

mandag 27. juni 2011

Han er ikke tung, han er bruttern.

Til minne om alle som har blitt borte, og de som har mistet noen
I dag skal jeg ikke gjøre noe annet enn å henvise deg til et blogginnlegg jeg har skrevet på en annen blogg. For den trenger du å lese.

God lesing:



Relaterte artikler: Vi er ikke her for å jage rusmisbrukerne (db), Plata ryddet etter politiaksjon (vg)
Foto: Thorbjørn

torsdag 23. juni 2011

Slo norgesrekorden i gjesping, takker Hurtigruten

Et dramatisk øyeblikk 36 timer og 14 minutter ut i sendingen
Jeg tar selvkritikk, jeg burde vært hurtigere ute (si det fort så blir det nesten hurtigrute - pun intended!) med å blogge om Hurtigruten minutt for minutt.

NRKs over 8000 minutter lange program har blitt en stor suksess. I kjølvannet (hehe) av programmet har man enkelte steder i landet arrangert kretsmesterskap i gjesping, og det meldes om flere rekorder. Johan Krokluggen fra Tynset innehar den foreløpige norgesrekorden. Han måtte avbryte etter 192 minutter og fire sekunder i det kjeven hans gikk av ledd.

Neida. Det var kanskje ikke det mest begivenhetsrike programmet vi har sett, men det var et par morsomme tvister som humoravdelingen i NRK skal ha skryt for. Eksempelvis når Ole Petter Martinsen stod klar med banner for å fri til kjæresten sin, og så bare gadd ikke NRK å filme det. Hihi.

Hurtigruten kunne jo forøvrig vært navnet på en veldig rask TV, men etter å ha sittet et par døgn å sett på programmet var vel ikke "hurtig" det første ordet som falt meg inn. Ikke det andre heller.

Over til dagens nyheter, så har Bunnpris store planer om å leve opp til navnet sitt, i det de åpner sin første butikk med kun automatiske kasser. I teorien høres dette bra ut, mene enkelte kunder synes litt av vitsen forsvant all den tid det fortsatt var masse butikkansatte i butikken. "Jeg synes dette er veldig praktisk, men jeg liker ikke at det er så mye personell her," sier Jan Erik Rekdal til VG i det han forgjeves forsøker å snike med seg en kasse øl på under skjorta.

Til glede for våre pendlende lesere kan vi jo avslutte med at Oslo S skal stenges i seks uker fra og med søndag. Årsaken til togstansen er at det har kommet endel grafitti langs betongmuren som tilstøter spor 6 og spor 11, og etter et fire måneder langt forprosjekt er det nå besluttet at dette skal fjernes. Arbeidet er beregnet å være klart i midten av august.

Relaterte artikler: Skulle fri på direkten, kom ikke med (vg), Bunnpris gjør alt automatisk (vg), Norgeshistoriens største togstans (vg)
Foto: Scanpix

fredag 17. juni 2011

I've got no summetone in my phone!

Jeg har et spørsmål: Hva i helvete skjer?!
Hvis du er en av de mange som på ny opplever en fredag med død telefon, anbefales du å ringe Telenor kundeservice på 09000. Neida.

Det er lenge siden jeg hadde fasttelefon, men nå må jeg kanskje revurdere. I følge samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, må man nok ha minst to mobilabonnement og kanskje fasttelefon for å være helt sikker på å nå frem i nødsituasjoner. Det er også viktig å gå med sykkelhjelm at all times. Og don't leave home without pute under armene.

Telenor har som seg hør og bør lagt seg helt flate etter problemene forrige fredag, og har blant annet lovet at ingen behøver å betale for trafikk den helgen. Enkelte vil hevde at det hadde vært pussig om de måtte betale for telefonsamtaler all den tid telefonen ikke fungerte, men la oss ikke være vanskelige.

Ellers anbefaler kundeservice hos Telenor oss om å ta ut simkortet hvis vi trenger å ringe et nødnummer. Da vil nemlig telefonen velge nærmeste tilgjengelige nett uavhengig av operatør. Neidaså.. Du vet det er på tide å skifte mobilleverandør når telefonen fungerer bedre uten simkort.

Onde tunger vil ha det til at det hele er sabotasje fra fasttelefonavdelingen hos Telenor for å skape etterspørsel etter fasttelefoner, og forhindre at hele avdelingen legges ned. Avdelingsleder for fasttelefon i Telenor, Olga Ringebu (104), var ikke tilgjengelig for kommentar.

Foto: Terje Bringedal
Relaterte artikler: Blir aldri trygg med bare én mobil (digi), Konsernsjefen styrer troppene fra Russland (vg), Telenor har nye problemer (vg), Brudd i sambandet mellom Trondheim og Bodø (db)

mandag 13. juni 2011

Alle bøndene er under vann, og jeg kan dusje dagen lang

Go flommen! Billig strøm til alle!
Det har regnet i åtte måneder i strekk og er nå endelig er sol ute, men jeg er mitt ansvar bevisst og skriver blogg så dere har noe å lese når dere kommer inn igjen. You owe me!

Jeg er heldigvis ikke alene, jeg er i samme båt (jeg må bruke båt inne, for det har regnet så sinnsykt mye) som journalisten i VG som gleder oss med toppnyheten "Sulten på sol? Kom deg ut nå!" Svært nyttig informasjon for alle har internettforbindelse men ikke vindu. Når jeg tenker meg om er det sikkert endel.

Ellers in the njus: Du kan nå få norske jordbær, til 90 (nitti) kroner kurven. Det er sånn fem kroner per jordbær eller noe. Hver gang du tygger i deg et jordbær så hører du det rasle i sluket i bunnen av pengebingen. Rasle rasle. Bananskrellende svensker må jobbe i fire dager for å få råd til en kurv jordbær. It's funny because it's true!

En annen overskrift som manet til ettertanke var følgende "Syrisk lesbeblogger var amerikansk mann". Den var litt sånn say what? Og så måtte jeg lese den to ganger til, men skjønte den fortsatt ikke. Så da måtte jeg klikke på den og faktisk LESE artikkelen. Hallo! Når jeg sjekker ut VG vil jeg lese overskrifter og se på bilder, ikke lese lange artikler. Skjerpings, VG!

Til slutt en gladnyhet: Takket være flommen så får vi lavere strømpriser! Vannmagasinene er fulle og vi kan bruke så mye strøm vi vil. Hurra! Ja, jeg ble så glad når jeg leste at det ble flom at jeg laget en liten cheerleader chant. Melodi: I will survive

Alle bøndene er under vann, og jeg kan dusje dagen lang
Strømmen har blitt så billig, at jeg lager meg en sang


Nå er alle veiene borte, og kråkene feirer med fotbad på taket
Ja selv om jeg fyrer for alle, har jeg fortsatt penger igjen til kake!


Gi meg en F! F! Gi meg en L! L! Gi meg en O! O! Gi meg en M! M! 
Hva blir det? FLOM! Go Go Go Goooooooo, flommen!

Relaterte artikler: Sulten på sol? Kom deg ut nå! (vg) Syrisk lesbeblogger var amerikansk mann (vg), Er dette norges dyreste jordbær? (vg), Lavere strømpriser (db)
Foto: Ole Nybakken

fredag 10. juni 2011

Stoltenberg fortvilar: Er flaumfast, men kan ikkje twitra om det!

The end is near!
Er man ikke askefast, så er man flomfast. Og er man flomfast, så er det jo litt kjedelig at telefonen ikke virker. Men ingen grunn til bekymring, du er snart død likevel.

Alle har ledd godt av alle dustene som spådde dommedag for noen uker siden. "Dommedag? Snarere Dummedag! Haha, jeg må le!" Sa de. Og lo. Men frykt ikke! Den som ler sist, dør en lang og smertefull død.

Jeg tror nemlig at dommedag HAR kommet. Den har bare litt oppstartsvansker. Jorden skal jo ikke gå HELT under før i oktober. Siden dommedag 21.mai, har vi hatt vulkanutbrudd flere steder, gale morderlemen, masse dårlig vær, flom og mobilnettet har vært ustabilt TO ganger på få uker. På toppen av det hele er Carl I. Hagen på vei tilbake til politikken. Alle med noe mer mellom øra enn en hyssing for å unngå at de faller av, skjønner at enden er nær.

Ellers er det jo ikke helt umulig at Vår Herre (i samarbeid med Norsk Språkråd) har konkludert med at nok er nok. Dagbladet og VG har nå til sammen funnet opp så mange jukseord ala flomfast og askefast at det er bedre å blåse kloden tilbake til steinalderen enn å risikere at rikspressen fortsetter å voldta vårt vakre landsmål.

Det eneste som mangler nå er at de begynner å skrive på nynorsk, samtidig som de bestemmer seg for å gi ALLE tilnavn ala Paradise-Petter. Jeg ser for meg overskriftene allerede:

"Storting-Stoltenberg  er flaumfortvila: Er flaumfast, men kan ikkje twitra om det. Telefonen er øydelagd!"


Relaterte artikler: Her er veiene stengt (vg), Frykter mobiltrøbbel rammer politiet (vg), Ta ut simkortet hvis du må ringe nødnummeret (vg), Krisemøte (vg), Kan bli verste flom på 50 år (vg)
Foto: Carlos Gutierrez/UPI/Landov

torsdag 9. juni 2011

Vi feirer ett år med de beste sitatene fra året som har gått!

Nå har jeg holdt dere oppdatert om hva som rører seg i nyhetsbildet i nesten ett år! Det tenkte jeg å markere med en aldri så liten gull(?)rekke, nærmere bestemt et utvalg sitater fra blogginnleggene som jeg har skrevet det siste året.

Jeg har bladd meg gjennom alle innleggene på bloggen, og valgt ut noen sitater som jeg synes var treffende eller morsomme. Med litt flaks er du ikke helt uenig. Noen av sitatene er tilpasset litt for å gi mening når de er tatt ut av sammenheng.

God fornøyelse!

Om gamle folk som blir utsatt for “ulykker”:
“Gamle folk som vrir seg bak rullatorer vikler seg forresten ofte inn i dryppet sitt, og er man dårlig til bens og viklet inn i drypp - ja, da er det lett gjort å falle ned en trapp. Har jeg hørt.”

Om sport:
“Hvordan trener man på å sitte bakerst i en bob tro? Sitter de i fosterstilling i sofaen fire timer om dagen? Endelig en sport jeg kunne hevdet meg i også, jeg har jo ligget i hardtrening i årevis allerede.”

Om innvandring:
“(..)det er ikke rart folk reagerer på at det kommer masse svensker med palestinaskjerf og søler kebab på vår urørte, norske natur. Sånt må det bli bråk av.”

Om utvanning av det norske språk:
“Det er viktig å begrense påvirkning fra utenlandsk kultur. Før vi vet ordet av det blander vi inn masse utenlandske ord, og så blir alt bare helt messed up.”

Om å påkalle de døde og få tak i feil person:
“De fleste mannlige spøkelsene har ikke nok fingre (de har ingen) til å telle alle gangene de har hørt 'Er det deg bestemor?' når de har blitt påkalt av en eller annen gråtkvalt stakkar.”

Om legers (manglende) kompetanse:
“Legen din har ikke den fjerneste anelse om hva som feiler deg. I beste fall gjetter han, og stort sett gir han deg en penicillinkur og håper på det beste. Dette inkluderer tilfeller hvor symptomene dine er at du har sagd av deg armen i en arbeidsulykke.”

Om dårlig vær og stusselige hotellrom i syden:
“Det var så fuktig i lufta og så dårlig trykk i dusjen, at jeg ble våtere av å stå i stua enn i dusjkabinettet.”

Om dårlig sikt i Kollen under VM:
“Å si at det var god sikt i Kollen i dag er kanskje å ta litt hardt i, men hvis du ikke strakk armene altfor langt ut kunne du hvertfall se vantene dine.”

Om å kalle en spade for en spade:
“En fyr som var typ 20 år synes jeg var frekk fordi jeg kalte ham en drittunge. Du er født på nittitallet. Jeg har mat i kjøleskapet som er eldre enn deg. Drittunge er ikke et skjellsord, det er en faktaopplysning.”

Om å snakke til ungdom med konsentrasjonsvansker:
“Før jeg var halvveis i første setning, hadde guttungen blunket et par ganger uten at jeg hadde flyttet meg eller gjort grimaser eller skiftet hårfarge eller noe, så rett som det var segnet stakkaren om i ren kjedsomhet.”

Om å få uventet besøk:
"Pappa, hvilket land har et flagg med en hodeskalle på svart bakgrunn?" Han bare "Eehhh, hm.. Hvorfor spør du om det, kjære sønn?" og sønnen bare "Jo, det står en svart mann med maskingevær og trebein her, og båten hans har et sånt flagg."

Om Drillos sønn, som angivelig er god i innendørs fotball:
“Det er litt som hvis Bjørn Borg fikk en sønn som var flink i badminton. Eller hvis Magnus Carlsen fikk en sønn som var flink i ludo. Det er ikke julaften akkurat.”

Om ekteskapelige problemer hos familien Schwarzenegger:
Arnold bare "Jammen, I'll be back!" men kona bare "Talk to the hand."

Om å være tolerant ovenfor eksentriske naboer:
“Bare fordi naboen din ruller seg naken rundt i åkeren din og roper Helga ich komme, så behøver man vel ikke ringe purken?”

Om å bo på landet og klage på dårlig kollektivtilbud:
“Hvis du er så teit at du bosetter deg midt i en åker, så kan du ikke skylde på meg for at barna dine må gå i fire timer for å komme til skolen.”

Om unøyaktige dommedagsprofetier:
"Dette med dommedag er veldig upresist, jeg har ikke tid til å sitte å vente på jordas undergang i hele dag. Er det ikke mulig å få et klokkeslett å forholde seg til!?"



Takk til alle som har fulgt med hittil, håper dere blir med på reisen fremover også!

Søk i bloggen