søndag 30. oktober 2011

Kjære mamma, likestilling betyr ikke at alt skal foregå på dine premisser.

Kvinnediskriminering, forkledd som kaker


Jeg har skrevet om mye rart i det siste (tror det er all den friske luften på landet som går til hodet på meg), så nå er det på tide å slå et slag for nyhetsaktuelle tema igjen - i dag: Likestilling! 

I det siste har det vært mye mas i nyhetsbildet om amming og foreldrepermisjon. Pappa har vært nødt til å sitte og se eviglange debattprogrammer, hvor spenningen stort sett består av å forsøke å gjette kjønnet til paneldeltageren som enten kommer fra Ottar eller muligens HETER Ottar.

Innleggene i debatten er ikke nødvendigvis like nyanserte. Vi har dyrleger med millioner på bok og to au pairer som lurer på hvorfor ikke flere mødre velger å være hjemme, og karrierekvinner som krever respekt for at de ikke gidder å amme fremfor å dra tilbake i jobb etter to uker. Likestilling for enhver pris sier noen. Jammen, hva hvis jeg VIL være hjemme med barnet mitt da, spør andre.

Pappa sitter igjen med fastgrodde tøfler og påtvunget pappapermisjon, mens kvinnene kaster cupcakes på hverandre og stikker puppen i trynet på ham når han rusler innom Kaffebrenneriet for å få seg en kaffe. "Blir du provosert av denne puppen? blir du? BLIR DU?!" *vifte med puppene så melken skvetter* "Takk, men jeg liker kaffen svart," svarer pappa og tar et høflig skritt bakover, så den ene tøffelen blir stående igjen.

Rosabloggerne som fyller bloggene (og tydeligvis livene) sine med rosa klær, rosa cupcakes og et lykkelig husmorliv (selv om de fleste bare er femten) blir beskyldt for å undergrave sin egen frigjøring. Sitte der på bloggen og bake cupcakes når du skulle vært ute i arbeidslivet og tjent penger til moderlandet? Hore! Du ødelegger for alle oss andre! Det er strengt hemmelig at jenter kan trives med å bake kaker, du kan ikke blogge om sånt!

Et problem man burde hatt mer fokus på enn cupcakeoppskrifter på blogg.no er klasseskillet som dessverre fortsatt påvirker kjønnsrollemønsteret. Som Kadra Yusuf nevnte i en av debattene, så er alle fedrene på grünerløkka ute og triller vogn og tar sin del av både ansvar og pappapermisjon. Det er ikke de som er problemet. Andre plasser og i andre klasselag sitter han derimot fortsatt foran TV-skjermen med ølen i hånda mens han venter utålmodig på at middagen skal bli klar.

Et par av disse fedrene har kanskje godt av å bli påtvunget litt ekstra permisjon, spørsmålet er om de bruker den til å hjelpe til hjemme. La oss håpe det. Og la oss håpe at mødrene som har et valg faktisk benytter anledningen til å bruke tiden sin på barnet de har valgt å sette til verden. Jeg har full forståelse for at mange er i en økonomisk situasjon hvor de må begynne å jobbe så raskt som mulig. Jeg har begrenset forståelse for de som både har økonomisk mulighet og en pupp som virker - men likefullt velger og gå ut i arbeid mens de overlater barnet til pappa og morsmelkerstatning.

Kjære mamma, likestilling betyr ikke at alt skal foregå på dine premisser. Spesielt ikke når dere har et barn å passe på. Barnet først, mamma OG pappa på plass nummer to.

13 kommentarer:

  1. I grunn veldig enig med deg, gitt...

    SvarSlett
  2. Underholdende, og godt poengtert. Flott.

    SvarSlett
  3. Lammelåret: Hihi, bra du var flink til å lese den morsomt da! :)

    SvarSlett
  4. Den kan jeg vel egentlig være enig i.

    SvarSlett
  5. Så fantastisk at noen kan argumenter godt for saken, uten at det skal gå personlig prestisje i det. At noen kan lene seg litt tilbake, le av hele greia, men fortsatt få fram sitt syn. Takk! :D

    SvarSlett
  6. Takk for alle positive tilbakemeldinger. :)

    SvarSlett
  7. Problemet er vel likevel at fedrene "hjelper til hjemme" mens mødrene "benytter anledningen til å bruke tiden sin på barnet de har valgt å sette til verden"

    Når skal barna bli like mye fars som mors? Jeg tør påstå at et barn med pappa og morsmelkerstatning kan ha det minst like fint som et barn med mamma. JA barnet må prioriteres. NEI det må ikke nødvendigvis være mor som tar det største ansvaret for barn og hjem. Det kan like godt være far.

    SvarSlett
  8. ylvalia - ja, far kan ta ansvar for barn og hjem, ja et barn kan klare seg fint på morsmelkerstatning hvis det er nødvendig.

    Nei, jeg har ikke forståelse for kvinner som aktivt velger bort ammeperioden med barnet sitt til fordel for karriere/jobb hvis de har både fysisk og økonomisk mulighet til å gjennomføre ammeperioden som normalt.

    Å kreve respekt og forståelse for slike valg er misforstått likestilling i min verden, og man kan jo lure litt på om vedkommende i det hele tatt har tenkt gjennom hva det vil si å få barn. Men du må naturligvis ha din mening om saken. :)

    SvarSlett
  9. Jeg har selv ammet tre barn og valgt å prioritere ammingen. Personlig ville jeg følt det veldig vanskelig dersom jeg ble presset til å prioritere bort ammingen. Derfor er jeg veldig glad for at amming i Norge har høy status og godt vern. Og jeg tror mange mødre føler det på samme måte. LIKEVEL har jeg ingen problemer med å akseptere at ANDRE kvinner enn meg kan velge annerledes. Det tror jeg ikke barna deres tar noen skade av. Selv om amming er det beste for mor og barn, er det snakk om marginale forskjeller i vårt samfunn. Norske babyer som ikke ammes klarer seg alldeles utmerket!

    Når det gjelder misforstått likestilling, vet jeg ikke helt hva du mener. Mener du at de kvinnene som ikke velger å amme har misforstått hva likestilling er, og derfor tar et feil (etter din mening) valg? Jeg tror ikke noen velger ut i fra hva de tror er likestilling eller ikke. Jeg tror alle mennesker velger ut i fra en helhetsvurdering av hva som er best for dem selv og de rundt seg.

    SvarSlett
  10. Ylvalia - det jeg legger i misforstått er at likestilling betyr (i min verden da) at begge kjønn bør ha samme rettigheter og bli behandlet på samme måte. Likestilling betyr ikke at man skal kutte ut biologiske mekanismer mellom mor og barn fordi de ikke eksisterer mellom far og barn, og at man derfor bør ha "rett" til å velge de bort hvis det passer dårlig å amme pga karrierevalg. Men det er naturligvis kun min mening.

    SvarSlett

Søk i bloggen