Thorbjørn kjøper bruktbil på Halloween

Kjøp og salg av brukte biler er et helt spesielt fenomen. Selv vanlige folk som skal selge bil forvandles midlertidig til en mørk skygge av seg selv, sykelig opptatt av å lyve, lure og svindle. Andre er rett og slett født til rollen, og ender opp som bruktbilselgere på heltid..

Som nevnt ved et par anledninger har vi flyttet ut på landet. Midt i en åker. Langt fra folk. Det vil si at når jeg tar bilen til jobben, sitter kona igjen blant kålrot og hestemøkk uten mulighet til å komme seg rundt. Hvis det ringer på en øksemorder eller hvis hun ved et uhell river av seg armen i en strikkeulykke, så har hun ingen måte å komme seg vekk på. Utfordringen ble tatt opp i familierådet, og det ble raskt klart at vi måtte ha En Bil Til.

Loddet om å skaffe ny bil falt naturligvis på meg, Familiens Overhode. Når jeg sier Overhode, mener jeg personen som Overhodet Ikke Har Noe Han Skulle Ha Sagt. Dermed var det en runde på finn.no, lokalisere en lovende bil, og så å dra for å se på den. Allerede når jeg svingte inn på gårdsplassen til bruktbilsjappa skjønte jeg at dette kom til å bli tøft. Veldig tøft.

Det var tidlig i oktober, men gårdsplassen var pyntet til Halloween, med gresskar og flakkende lys, små hekser hang i vinduene på brakka som stod midt på plassen. Dekorasjonene stod i skarp kontrast til bruktbilselgeren som stod utenfor. Han så ut som julenissen. Innimellom bilene kunne jeg skimte små barn med dådyrøyne som strakk ut små skjelvende barnehender med ønskelister. Jeg googlet ærlig på mobilen, og fikk opp et bilde av en skjeggebus som minnet mistenkelig om denne karen. Hvis han hadde stoppet deg på gaten og spurt om du kunne låne ham ti tusen kroner til en bussbilett, hadde du instinktivt vrengt lommene etter penger for å hjelpe denne arme mannen.

Dette var naturligvis bare en fasade. Bak det joviale smilet og det fløyelsmyke skjegget skjulte det seg en bruktbilselger fra helvete. Jeg er litt usikker på om jeg sier det i overført betydning. Alle bilene hans hadde gått 66.666km, og kostet kun 66,666kr. Dette er for godt til å være sant tenker du, helt til julenissen smilende begynner å spinne de mest fantastiske historier. "Denne bilen har kun én tidligere eier! En gammel dame med oppvarmet garasje og egne biltøfler hun alltid hadde på seg for ikke å slite på gulvteppet i bilen! Og den er naturligvis i perfekt teknisk stand!"

Bilen jeg skulle se på var solgt, men fortvil ei, sa han. Han hadde funnet frem en feiende flott Renault. Fransk. Alle vet at du må være sprøere enn pariserloff for så mye som nærme deg en fransk bil. Innen du har rukket å lese ferdig dette innlegget har det dødd fire stykker av elektrisk støt fra en fransk bil. De ser bra ut, og til og med motorene er ganske bra, men franskmenn og elektriske ting går rett og slett ikke sammen. Si at du f.eks ringer bilforhandleren og klager på at instrumentbelysningen i din Citröen eller Peugeot slukker hver gang du blinker til venstre. Da blir det helt stille i andre enden, før han imponert utbryter "Jøss, virker blinklyset?"

Problemet var at med en gang bruktbilselgeren begynte å prate, var det som et slør falt ned foran øynene mine. Under stemmen hans var en behagelig summing. Tostemte overtoner som på et eller annet vis overbeviste meg om at fransk bil, det var kanskje ikke så dumt likevel. Riktignok føltes rattet løst, og det luktet litt brent når man slo på varmesetene, men ellers virket den i topp stand!

Det var noen merkelige dunkelyder (og noe som hørtes ut som dempede rop) fra bagasjerommet da vi prøvekjørte, men selgeren forsikret meg om at det skulle han ta seg av før jeg overtok bilen. Av en eller annen grunn gikk det kaldt nedover ryggen min når han sa "ta seg av". Trakk litt fra ene bakvinduet, kanskje.

"Denne bilen er fantastisk, jeg kjøper den på flekken!" ropte jeg i det jeg gikk ut av bilen.
"Vent nå litt, skal du ikke prute? Alle pruter når de kjøper bruktbil," purret han.
"Nei, det er da virkelig ikke nødvendig, bilen er jo perfekt! Den har motor og hjul - ja, til og med antenne," utbrøt jeg begeistret og pekte på den brekte antennen som lå henslengt i baksetet.

Som sagt så gjort, og jeg er nå den lykkelige eier av en nesten ny Renault. Jeg kom nesten helt hjem før service-lampen og varsellyset for airbagen begynte å lyse. Panseret går ikke helt igjen. To av mutterne knakk når jeg skulle skifte til vinterhjul. Varmesetene virker ikke lenger (nå lukter det forresten brent hele tiden). Ved tilfeldige mellomrom slukker all instrumentbelysning, og hvis jeg tilfeldigvis har på blinklys eller fjernlys når dette skjer, så slutter de også å virke.

For et par uker siden begynte jeg å snakke om at kanskje vi skulle selge den igjen. Dagen etter fungerte plutselig alt perfekt. Til og med radioen. Eneste er at den er låst på 66.6Mhz, og spiller bare sataniske julevers. Krystallklart. Selv om antennen ligger i baksetet. Jeg har kjørt fire hundre mil, men fortsatt ikke fylt bensin. I natt våknet jeg med et rykk, klissvåt av svette. Det må ha vært restene av en drøm, men et øyeblikk var jeg sikker på at jeg hørte en dyp, hjertelig latter nede fra garasjen. Ho, ho, ho...